Det var relativt stille på nyhetsfronten i romjulen, men likevel en del høydepunkter. Spesielt for FMC, som sikret seg kontrakt på Statoils hurtigprosjekt Vigdis N-Ø, til en verdi av 445 millioner kroner. I uken som gikk var det også verdt å merke seg at en rekke aktører vurderer en Norskehavssatsing til 74 milliarder kroner, som inkluderer blant annet Luva. Offshore.no kunne også fortelle at det ble boret færre brønner i 2010 sammenliknet med 2009, men samtidig det ble funnet mer olje.

Annet::..

Melkøya-stans kan gi milliardtap
Den nye stansen i gassanlegget Snøhvit kan vare i flere uker. Etter en uke har Statoil ikke funnet feilen på anlegget, som anslås å eksportere for 200-300 millioner kroner i uka. Det stadig kriserammede Snøhvit-anlegget på Melkøya i Hammerfest har vært stengt siden 20. desember, da det ble da avdekket en vannlekkasje som medførte at trykket bygget seg opp mellom kjølekretsene. Statoil betegner stansen som alvorlig. Ifølge tall fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) utgjør eksportverdien for anlegget på Melkøya om lag 13 milliarder kroner i året. Det potensielle tapet for Statoil er derfor 200-300 millioner kroner for hver uke anlegget er nede, skriver NRK. Gassproduksjonen ved anlegget har også tidligere vært helt eller delvis nede i flere uker. Selskapet ønsker ikke å kommentere tapssummene. – Vi arbeider fortsatt med å kartlegge omfanget av lekkasjen. Det er et omfattende anlegg, men vi håper å bli ferdige denne uka, sier informasjonssjef Eskil Eriksen i Statoil til NTB. Gassen som anlegget mottar, blir sendt fra Snøhvit-feltet i Barentshavet via en 43 kilometer lang gassrørledning. På land blir gassen nedkjølt til 163 kuldegrader og går over i flytende form. Testingen konsentrert rundt sjøvannvarmevekslerne, som har vært et mareritt for Snøhvit-sjefene helt siden oppstarten i 2007. For ett år siden gikk mellom fem og sju planlagte utskipninger av gass, hver med en verdi på rundt 140 millioner kroner, tapt som følge av lignende feil, ifølge Finnmark Dagblad.

Voldsomme drivstoff-protester
Misnøye med økte drivstoffpriser førte torsdag til voldelige sammenstøt flere steder i Bolivia. Flere politifolk har fått alvorlige skader i møte med steinkastende demonstranter. Til sammen er over 20 mennesker pågrepet i uroen. Ifølge myndighetene ble 15 politifolk skadd i sammenstøtene i fattigstrøket El Alto utenfor hovedstaden La Paz. Demonstrantene kastet stein, mens politiet svarte med tåregass. En stund var residensen til president Evo Morales beleiret, og porten inn til visepresidentens bolig ble slått inn. Den rasende menneskemengden forsøkte å sette fyr på et minnesmerke over revolusjonshelten Che Guevara. Flere tusen mennesker var med på å bygge barrikader som sperret veiene inn til den internasjonale lufthavna utenfor hovedstaden.

Energi::..

Ønsker samlet plan for vindkraft
Over 30 nye vindkraftanlegg på gang i Midt-Norge. Nå kommer krav om en samlet plan. Både Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Direktoratet for naturforvaltning ber om helhetlig, regional vurdering av den samlede virkningen av vindkraftutbyggingene. Det store antallet vindkraftprosjekt som enten er bygd, konsesjonssøkt, omsøkt eller meldt i Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, vil kunne innebære det største naturinngrepet i Midt-Norge vi har sett til nå, skriver Fylkesmannen i Nord-Trøndelag i en høringsuttalelse til NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat. Det er NVE som står for konsesjonsbehandlingen av vindkraftsøknader. Fylkesmannen sier klart nei til to nye vindkraftanlegg i Namdalseid og Namsos kommuner, Innvordfjellet og Breivikfjellet, skriver Namdalsavisa. Helhetlig Også Direktoratet for naturforvaltning (DN) ønsker en samlet vurdering av vindkraftutbyggingene i regionen. I et brev til NVE før jul argumenterte NVE sterkt for at vindkraftplaner må vurderes samlet. Søknader om vindkraftanlegg fremmes i dag enkeltvis. Samtidig er det klart at mange anlegg i samme region kan få langt større følger for naturen enn summen av enkeltanlegg. DN mener alle vindkraftanleggene må sees i sammenheng: De som er bygd, de det er gitt tillatelse til og de som det nå er søkt om. Det er nødvendig for å finne den løsningen som rammer miljøet minst og gir største samfunnsnytte, skriver DN. Inngrep Både DN og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag peker på at de mange planlagte vindkraftanleggene langs kysten av Midt-Norge vil gi store endringer i relativt uberørt kystlandskap. Sammen med nødvendige veier og kraftlinjer vil de bety omfattende naturinngrep. Også DN frarår konsesjon til de planlagte vindkraftanleggene på Innvordfjellet og Breivikfjellet. DN går også mot konsesjon til planlagte vindkraftanlegg i Aure på Nordmøre og Hemne i Sør-Trøndelag, fordi disse anleggene ligger spredt og krever nye overføringslinjer.

Felt/område nytt::..

Ti av elleve kommuner ønsker oljeutredning
Ti av de elleve kommunene i Lofoten og Vesterålen ønsker konsekvensutredning av oljevirksomhet i de omstridte områdene. Bare Røst sier nei. Det er dårlig nytt for motstanderne av oljevirksomhet, som mener en konsekvensutredning betyr et klarsignal for oljeaktivitet, skriver Klassekampen. Regjeringen skal på nyåret oppdatere forvaltningsplanen for de nordlige havområdene, og et av spørsmålene som stilles, er om det bør gjennomføres en konsekvensutredning. Utfallet kan bli avgjørende for åpning eller fredning av Lofoten og Vesterålen. Mens motstanderne mener en slik utredning i praksis vil være et klarsignal for oljeaktivitet, mener tilhengerne at den er nødvendig for å skaffe mer kunnskap. Tilhengerne avviser at utredningen automatisk legger til rette for oljevirksomhet. – Mitt standpunkt er at jeg vil vite mest mulig før jeg tar standpunkt, sier ordfører Hugo Bjørnstad (Ap) i Vågan kommune. Det er ventet at Ap sentralt vil gå inn for en konsekvensutredning, mens regjeringskollegaene Sp og SV frykter dette vil bety ja til oljevirksomhet i de omstridte områdene.

74 milliarders avgjørelse til høsten
Statoil skal til høsten gi grønt eller rødt lys for Norskehavssatsing. Selskapet vil da bestemme seg for eventuell utbygging av Norskehavs-feltet Luva. – Selve utbyggingen av Luva, inkludert flyter og subsea-fasiliteter anslår vi internt til mellom å koste mellom 18 til 20 milliarder kroner. I tillegg er det rimelig å anta at de øvrige utbyggingene Linnorm, Gro, Victoria og Asterix hver vil koste rundt 10 milliarder kroner, sier en sentral kilde til Offshore.no. I tillegg vil rørledningen fra Luva til Nyhamna komme på rundt 10 milliarder. Så vil det beløpe seg omkostninger for ombygging av mottaksanlegget på Nyhamna på ”flere miliarder kroner”, etter det Offshore.no erfarer. Her er regnestykket: Det foreløpige regnestykket ser slik ut: 20 milliarder for Luva, 10 milliarder for ny rørledning, 40 milliarder for utbygging av feltene Linnorm, Gro, Victoria og Asterix. Samlet kan denne fellesutbyggingen dermed komme opp i 70 milliarder kroner. I tillegg vil det også kreve flere milliarder i investeringer på land i Nyhamna, altså vil det sannsynligvis bli investert mellom 73 til 75 milliarder kroner. Her er det antatte konseptet: Etter det Offshore.no erfarer, antar markedet at Luva-utbyggingen vil ta form av Åsgard-konseptet, med en flytende plattform og subsea-kompletterte brønner. Den flytende plattformen er nødvendig med hensyn til nødvendig kompresjonskapasitet for å bringe gassen til lands. Feltet ligger langt fra land, og på dypt vann, så dette blir en enestående feltutbygging som ikke helt vil likne noe annet på norsk sokkel For eller mot? En utbygging vil avhenge av at operatør, og partnere tror at gassmarkedet, som har sett sviktende priser på grunn av skifergass i USA, vil jevne seg ut over tid. Representanter for bransjen tror at Luva-funnet blir det avgjørende for den nye rørledningen. Deretter vil nok Shells Linnorm, og så Shells Gro-funn kunne knyttes opp til Luva. Totals Victoria-funn, har et så komplisert reservoar, at dette vil det ta lenger tid å modne frem til utbygging. – Gro-feltet ikke dødt Under NOC-konferansen i Stavanger november, sa Grethe Moen, direktør for leting og produksjon i Shell at Linnorm er innenfor tidsplan, men at dette er et utfordrende felt, både teknisk og økonomisk. Med andre ord er dette et marginalt lønnsomt felt for Shell. Linnorm ligger 300 kilometer unna Statoils Luva, så det vil også kreve en kostbar rørledning mellom disse to feltene. Når det gjelder Gro-funnet, sa Moen at lete- og avgrensningsresultatene har vært skuffende, men at dette feltet ikke er lagt dødt. -Vi fortsetter arbeidet med Gro, sa Moen. Trio jobber videre De tre selskapene Gassco, Shell og Statoil har ferdigstilt første fase i utredningsarbeidet, og som Statoil nå bekrefter, jobbes det med konseptvalget, som skal tas til høsten 2011. -Nå ser vi blant annet på hvilke dimensjoner røret må ha, og hvilke endringer som er nødvendig på Nyhamna, sa direktør i Gassco, Thor Otto Lohne, til Offshore.no i oktober. Les mer om det her: www.offshore.no/nyheter/sak.aspx Bakgrunn: Det er gjort en rekke funn i Norskehavet de siste årene, men en utbygging har latt vente på seg delvis fordi enkeltfunnene har vært for små eller det er gassfunn som er avhengig av en transportløsning i rør. Det finnes per i dag to større gassrørledninger fra Norskehavet: Langeled og Åsgard Transport, men det er for liten kapasietet, og nå jobbes det for bedre utnyttelse av disse rørledningene. Det er Luva og Linnorm som er bærebjelkene i dette prosjektet. Det sannsynlige oppstartsåret er 2016.

Leteprognosen bekreftet
Det bores som forventet på norsk sokkel. I løpet av 2010 er 45 letebrønner påbegynt, og 40 avsluttet. I tillegg er to brønner lagt på vent, og det er ikke avklart om de blir påbegynt før nyttår. – Antallet stemmer med våre prognoser – Antallet brønner stemmer overens med Oljedirektoratets prognose, som ble lagt fram i januar 2010. Da ble det anslått at mellom 40 og 50 letebrønner ville bli boret innen utgangen av året, skriver OD i en pressemelding. 35 av de 45 påbegynte brønnene er letebrønner, mens de gjenværende 10 er avgrensningsbrønner. 32 av letebrønnene er boret i Nordsjøen, 12 i Norskehavet og én i Barentshavet. Nedgang fra året før Imidlertid er antall brønner i år lavere enn i toppåret 2009. Les mer om det her: offshore.no/sak/Boret_f%c3%a6rre_br%c3%b8nner%2c_men_fant_mer_olje Statoil og Det norske på topp Statoil og Det norske oljeselskap har boret mest med ni letebrønner hver. Deretter følger Lundin Norway med fem og Talisman Energy Norge med fire. BG Norge og A/S Norske Shell har begge boret tre brønner, mens Centrica Resources, RWE Dea Norge og Wintershall Norge har boret to. ConocoPhillips, Eni Norge, ExxonMobil, Nexen Exploration Norge, Petro-Canada Norge og Total E&P Norge har alle boret en brønn hver. Av de 40 avsluttede er 31 letebrønner og ni avgrensningsbrønner. I de avsluttede brønnene er det registrert 16 funn av hydrokarboner. Det gir en treffprosent på om lag 51, skriver OD. Ti av funnene er gjort i Nordsjøen og seks i Norskehavet. Den påbegynte letebrønnen i Barentshavet er ennå ikke avsluttet.

Slik skal Statoil unngå prisgalopp
Tett oppfølging, prispress, performance-kontrakter og satsing på økt leverandørmangfold skal hindre prisgalopp og sikre topp kvalitet på leveransene. Direktør for anskaffelser i Statoil Vidar Birkeland, bekrefter overfor Offshore.no at de har strategien klar for hvordan de best kan sikre beste kvalitet til best mulig pris. – Bransjen antar at leverandørprisene vil overgå 2008-nivået. Statoil har som uttalt mål å holde 2006-priser, som var rundt 20 prosent lavere enn priser i 2008. Har dere tanker om det? – Vi ønsker ikke å spekulere i fremtidig kostnadsnivå. Det vi har uttalt er at vi ser at bransjen på en del områder er tilbake på 2007 nivå. Det som er viktig for oss er at vi har en konkurransedyktig leverandørindustri og kvalitet i leveransene. Har fokus på kvalitet Det toppet seg for Statoil i 2008. Da var oljeprisen på langt over 100 dollar fatet, oljeselskapene kappet seg imellom om lisenser, feltandeler eller hele felt i produksjon, og om de beste hodene i bransjen. Resultatet ble galopperende riggrater, leverandørpriser, høyt tempo, og, dessverre for mye feil i leveransene. Nå tror bransjen på en ny topp innen ett til to år, og prisleier som kan overstige 2008-nivåene. Statoil på sin side, mener de effektivt kan motarbeide dette ved økt kontroll. – Prisene gikk til værs i 2008. Kvaliteten på leveranser gikk motsatt vei. Hvordan tenker dere at dette kan unngås dersom det nå blir et nytt rush? – Når det gjelder kvalitet på varer og tjenester fra leverandører så er dette noe vi holder et stadig fokus på og vi har en kontinuerlig dialog med våre leverandører om dette. Vi har en strategi om å øke mangfoldet, konkurransen og fleksibiliteten i leverandørmarkedet. Gjennom økt konkurranse, og ved å kunne spille på flere leverandører, tror vi kvaliteten på leveransene blir bedret samtidig som vi klarer å holde kostnadsnivået riktig. Performance-kontrakter Da selskapet i høst tildelte vedlikehold- og modifikasjonskontrakter verdt milliarder, var det på vilkår av det de kalte ”performance-kontrakter”, som betyr at for å tjene penger, må leverandørene levere topp kvalitet, men også ha stålkontroll på egne kostnader. – De gode tidene er over, sa en av kontraktsvinnerne til Offshore.no i etterkant av tildelingen. Les mer om det her: www.offshore.no/sak/-_Er_gigantplattformenes_tid_forbi%7C%7C%7C – De siste store rammekontraktene innen v&m var såkalte ”performance-kontrakter”, der leverandørene får godt betalt dersom kvalitet er bra. Hvordan har dette så langt fungert? Kan jeg få mer detaljer rundt dette med performance-kontrakter? – De større rammekontraktene for vedlikeholds- og modifikasjonsarbeid ble inngått i sommer og har ulike tidspunkt for oppstart, så det er for tidlig å si noe om dette på det nåværende tidspunkt, sier Birkeland. Historien, og fremtidens marked For leverandørindustrien generelt, ser den umiddelbare historien og den overskuelige fremtiden slik ut, ifølge Rystad Energy: 2007: Stor etterspørsel, sprengt leverandørkapasitet og økende priser 2008: Flaskehalsene var kapasiteten i oljeselskapenes organisasjoner samt at høye leverandørpriser gjorde at mange holdt igjen investeringene. 2009: Lite penger til investeringer grunnet dramatisk fallende oljepriser. 2010: Balanse. Alle er fornøyde. Nok å gjøre, ingen flaskehalser. 2011-12: Leverandørkapasiteten kan bli ny flaskehals. 2013-15: Problemet vil øke og toppe seg i denne perioden.

Boret færre brønner, men fant mer olje
Fra Avaldsnes-opptur til Gro-skuffelse. Se oversikt over alle årets letebrønner her! Til tross for en betydelig nedgang i antallet letebrønner på norsk sokkel, fra 65 i 2009 til rundt 40 i år, har selskapene funnet mer olje enn i fjor. Totalt er det funnet mellom 333 og 1145 millioner fat olje på norsk sokkel i 2010. Antallet letebrønner på norsk sokkel 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 24 34 19 22 17 12 26 32 52 65 Les også: Klarer ikke oppfylle leteplanene I fjor ble det til sammenliknet påvist mellom 225 og 590 millioner fat olje. Når det gjelder gass, er historien en annen. I 2009 ble det påvist mellom 37 og 154 millioner standard kubikkmeter gass, men store deler av oppsidepotensialet var knyttet til Shells Gro, som i år har vist seg som en stor skuffelse. I år er det bare påvist mellom 16 og 40 milliarder standard kubikkmeter, hovedsakelig i BPs Snadd N og RWE Deas Zidane 1. Oppturene Avaldsnes-funnet er årets største og inneholder mellom 100 og 400 millioner fat. Disse tallene har også vært nok til å tenne Statoil, som er operatør for naboprospektet Aldous Major. Det norske har tidligere sagt at selskapet tror Avaldsnes-funnet strekker seg inn i Statoil-opererte Ragnarrock, samt at den største oljekolonnen er ventet å ligge i lisens 265, der Aldous Major-prospektet skal undersøkes i 2011. For et annet av årets største funn, Maria, er en tilknytning til Åsgard det mest sannsynlige alternativet. Heidrun er også en mulighet. Det samme er en stand-alone-utbygging dersom reservene viser seg å ligge i øvre del av de første anslagene på mellom 60 og 120 millioner fat. I tillegg inneholder funnet også gass; mellom 2 og 5 milliarder Sm3. Nedturene I den andre enden av skalaen er det vanskelig å komme utenom Shells Dalsnuten og Gro i Norskehavet. – Nå må vi reevaluere Vøring-bassenget og analysere all informasjon som vi har innhentet. Dette kan ta mer enn ett år på grunn av kompleksiteten, sa kommunikasjonssjef Terje Jonassen i Norske Shell da Dalsnuten-skuffelsen var et faktum. Her er resultatene fra samtlige letebrønner på norsk sokkel i 2010: 1. Lunde (489) – Eni Første brønnen i den nye leteoffensiven i Barentshavet. 2. Dalsnuten (392) – Shell Stor skuffelse på prospektet som ble ansett som ét av årets mest spennende. 3. Gro (326) – Shell Avgrensningen var årets største nedtur. Ressursanslag på mellom 10 og 100 milliarder kubikkmeter gass før boringen. Nye estimater plasserer anslaget i nedre del av de opprinnelige tallene. 4. Fossekall (128) – Statoil Funn nord for Norne i Norskehavet. Mellom 37 og 63 millioner fat olje. 5. Snadd Nord (212) – BP Et av de to største gassfunnene på norsk sokkel i år med estimater på mellom 9 og 16 milliarder kubikkmeter naturgass. Vil bidra til å øke reservene på Skarv-feltet. 6. Zidane (435) – RWE Dea Det andre gassfunnet av betydning i år, 15 kilometer nordvest for Heidrun. Reserveanslag på mellom 5 og 18 milliarder standard kubikkmeter. 7. Fogelberg (433) – Centrica Oljefunn på mellom 3 og 15 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter 10 kilometer nord for Smørbukk. 8. Frusalen (476) – Det norske (Tørr) 9. Maria (475BS) – Wintershall Stor suksess 20 kilometer sørøst for Åsgard og 10 kilometer nordvest for Tyrihans. Inneholder mellom 63 og 125 millioner fat olje og 2-5 milliarder kubikkmeter gass. Tilknytning til Åsgard eller Heidrun er aktuelt. Det samme er en stand-alone-utbygging. 10. Flyndretind (474) – Statoil Foreløpige anslag for funnet er på mellom 2 og 4 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter. Vurdert utbygd via eksisterende infrastruktur på Åsgard. 11. Caerus (470) – Centrica (Tørr) 12. Soleie (269) – Statoil (Tørr) 13. Blåbær (374S) – BG (X2) Et mindre oljefunn, som ble avgrenset med negativt resultat. 14. Snorre Unit (057) – Statoil (X2) Lite funn på mellom 1 og 3 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter. Mulig tie-in. 15. Brandt (419) – Nexen (Tørr) 16. Titan (420) – RWE Dea Foreløpige beregninger av størrelsen på funnet er mellom 2 og 10 millioner kubikkmeter utvinnbare oljeekvivalenter. Endelig størrelse og utbredelse av funnet vil kreve avgrensningsboring. 17. Storklakken (460) – Det norske Funn nær Frøy-feltet. Mellom 7 og 12 millioner fat oljeekvivalenter. Det norske er eneeier. 18. David (102C) – Total Total håper på produksjon fra David-funnet så tidlig som i 2012. Ligger bare 7 kilometer fra undervannsinstallsjonene Byggve og Skirne. Gjennom disse kan gassen bli transportert til Heimdal. Inneholder mellom 2,4 og 3,2 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter. 19. Caterpillar (340) – Marathon Jakt på tilleggsreserver til Marihøne-funnet. 20. Stirby (341) – Det norske (Tørr) 21. Balder Triassic (028S) – ExxonMobil (Tørr) 22. Draupne (001B) – Det norske Mellom 4 og 5 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter som sammen med Hanz og Draupne gjør at området kan innholde til 90 millioner fat. Nå vurderes flere utbyggingsalternativer i et område der det både er flere felter i produksjon og flere funn under vurdering. 23. Apollo (338) – Lundin Foreløpige beregninger av størrelsen på funnene er mellom 2 og 10 millioner standard kubikkmeter utvinnbar olje. Brønnen er boret om lag 4 kilometer nordvest for Luno og 3 kilometer sør for Draupne. 24. Brynhild (187) – Statoil Mellom 3 og 19 millioner fat oljeekvivalenter funnet tre kilometer øst for Gudrun. 25. Avaldsnes (501) – Lundin Årets største funn inneholder mellom 100 og 400 millioner fat oljeekvivalenter. Større avgrensingsprogram både i denne lisensen og i nabolisensen er planlagt i 2011. 26. Luno High (359) – Lundin (Tørr) 27. Storkinn (408) – Det norske (Tørr) 28. Dougal (303) – Statoil Blir nå boret 17 kilometer nord for Sleipner B av Ocean Vanguard. 29. Norall (409) – Lundin Skal bores av Transocean Winner i nær framtid. 30. Grevling (038D) – Talisman (Tørr) 31. Storkollen (337) – Det norske (Tørr) 32. Aubrey (316 DS) – Talisman (Tørr) 33. Megalodon (331) – ConocoPhillips (Tørr) 34. Optimus (332) – Talisman (Tørr) 35. Barchan (400) – Lundin (Tørr) 36. (297) – BG (Tørr) 37. Beta Brent (375) – Petro-Canada Funn på mellom 7 og 40 millioner kubikkmeter oljeekvivalenter. Det ble påvist olje også i avgrensningsbrønnen, men estimatet står fortsatt uforandret. Ny avgrensning er planlagt, men tidspunktet er avhengig av riggtilgjengelighet. 38. Ormen Lange (209) – Shell Avgrensing av feltet. Det var etter to skuffende avgrensningsbrønner at Shell i vår konkluderte med at Ormen Langes gassforekomster var betydelig mindre enn tidligere antatt.

Tørt ved Falklandsøyene
Desire sliter med å finne olje i det omstridte området. Leteboringen ved Falklandsøyene har så langt vært resultatløs for Desire Petroleum, skriver Offshore.no International. Desire melder at selskapets brønn 25/5-1 er boret til 1313 meters dyp uten at hydrokarboner er påtruffet. – Brønnen vil nå bli boret til planlagt dybde, rundt 1670 meter for å undersøke Dawn-prospektet, skriver selskapet i en børsmelding.

Været – Uke 1

De første dagene av det nye året har vert prega et kraftig lavtrykk i Norskehavet som har gitt stormfylt vær og bølger opp mot 8-9 meter (Hs) i Norskehavet og nordlige Nordsjø.

Den første uken av det nye året starter med roligere værforhold, men allerede fra tirsdag ventes et nytt lavtrykk å komme inn over Skottland og senere nordlige deler av Nordsjøen. Lavtrykket er ventet å påvirke både Norskehavet og Nordsjøen i det meste av perioden. Dette resulterer perioder med midlere luft, regn og kuling. I Norskehavet stort sett opphold første halv del av uken, men etterhvert enkelte vinterlige byger.
 
Siste del av helgen trolig noe avtagende vind og bølgjer da lavtrykket ventes å svekkes og trekke nordøstover.

Felt/område nytt – INT::..

Lundin selger i Indonesia
– Vil fokusere på leteaktivitet i Sørøst-Asia. Svenske Lundin Petroleum har solgt sin andel i Salawati-bassenget i Indonesia til RH Petrogass. Prisen er satt til 220 millioner kroner, men kan øke med opptil 23 millioner avhengig av framtidig utvikling av feltet. Dette vil gjøre oss i stand til å fokusere på vår letebaserte vekststrategi i Sørøst-Asia, der vi vil bore fem letebrønner i 2011, sier konsernsjef Ashley Heppenstall ifølge en pressemelding. Lundin hadde før salget en andel på 25,936 prosent i det PetroChina-opererte feltet.

DNO boret tørt i Mozambique
Dårlig nytt fra Inhaminga-blokken. Letebrønnen Chite-1 i Inhaminga-blokken i Mozambique påviste ikke hydrokarboner for DNO. – Men verdifull geografisk informasjon, som kan være med å gi ny kunnskap om potensialet i Inhaminga-blokken, er innhentet, melder selskapet. DNO vil fortsette leteboringen i blokken og har også benyttet seg av en opsjon med boreentreprenøren for den neste brønnen, Inhaminga High-1. – Dette er en ny frontier-brønn med stort potensial, skriver DNO. Brønnen er planlagt påbegynt i løpet av januar.

– Statoil hadde «falske» samtaler med Iran
Samtidig som Statoil i 2007 var i samtaler med iranske myndigheter skal Helge Lund ha forsikret USA om samtalene ikke var reelle. Lund skal ha ringt den amerikanske ambassadøren i Oslo, Benson K. Whitney, og forsikret om at Statoil ikke hadde noen planer om å utvide sin virksomhet i Iran. Denne forsikringen kom samtidig med at oljeselskapet var i dialog med iranske myndigheter om nye investeringer. Det skriver Aftenposten etter å ha fått tilgang til WikiLeaks-dokumenter som angivelig er ført i pennen av ambassadøren selv. Lund skal har ringt Whitney og opplyst at han selv hadde vært «ekstremt proaktiv» overfor pressen med å få ut budskapet om at det ikke blir flere Iran-prosjekter fra det norske selskapets side. Konsernsjefen skal ha betegnet Statoils investeringer i Iran som en «hodepine» som hadde hatt stor innvirkning på selskapets økonomi. «Med en lav profil holder Statoil falske samtaler med Iran om fremtidige prosjekter for å unngå potensielt skadelige reaksjoner fra iranske myndigheter mot investeringene som allerede er gjort», hevdes det også at Lund har sagt. Statoil ønsker ikke å kommentere saken. 

HMS nytt::..

Ja til subseaoperasjoner
Tilsynet har gitt ExxonMobil, Gassco og Statoil lov til å utføre bemannede subseaoperasjoner. Ptil har gitt samtykke til bemannede undervannsoperasjoner i 2011 innenfor rammen av en samarbeidsavtale for undervannstjenester mellom ExxonMobil, Gassco og Statoil. De planlagte aktivitetene 2011 omfatter blant annet arbeider på Statfjord C-, Balder- og Ringhorne-innretningene samt tilkopling av en gassrørledning fra Troll A til Kollsnes. ExxonMobil har, i egenskap av sitt utøvende operatøransvar, sendt egen søknad for sin del av de planlagte aktivitetene. Ptil har behandlet søknadene samlet. Hvert av de tre selskapene har selvstendig operatøransvar og har derfor fått separate samtykker. Dykkerfartøyene Undervannsoperasjonene skal gjennomføres ved hjelp av dykkefartøyene DSV Skandi Arctic og DSV Wellservicer, samt lettdykkefartøyet LDC Technip Sea Hunter. Bruk av lettdykkefartøy forutsetter samspill med et kvalifisert moderfartøy. Technip Norge AS er de tre selskapenes kontraktspartner for undervannsoperasjonene, og opererer de tre fartøyene.

– Kunnskapsfolkene må passe seg
– Kunnskapsfolkene i oljebransjen er kjempeinteressert i det de driver med, men nettopp disse står i fare for å bli utbrent, sier bransje-coacher og foreleser, Irene Grastveit til Offshore.no. Hun mener det er viktig å bruke julen til å trekke pusten og gjøre noe helt annet. – I oljebransjen jobber det mange kunnskapsmedarbeidere. De er indre motivert, synes de har en meningsfull jobb og er kjempeinteressert i det de driver på med. Men nettopp disse står også i fare for å bli utbrent, forteller Irene Grastveit i firmaet "mellom rom" til Offshore.no. Grastveit mener det er viktig for ledere å passe på at de selv og medarbeiderne holder batteriene sine ladet og ikke får for mye å gjøre av det gode. – Effekten av å gjøre for mye av det gode, er at man kan brenne ut. Her har man ha alle grader, fra å være helt utbrent til middels sliten. Men bare en er middels sliten, så går jo ytelse og arbeidsglede ned, samt evne til å lære og utvikle seg. Høsten kan for mange være tøffere enn våren. – Høsten skiller seg fra våren ved at det ikke er noen ferier eller pauser. Den kan derfor oppleves mer intens enn våren. Kombinert med at det blir mørkere og kortere dager, kan gjøre at den kjennes hardere, sier Grastveit som understreker at dette også vil avhenge av type jobb med hensyn til når på året belastningene arbeidsmessig er størst. Selv om det ligger an til lite fri i romjulen, for de som ikke har ferie til gode, er det ifølge Grastveit likevel viktig å finne tid til å gjøre noe helt annet enn jobb. – Det at en er borte fra jobb og tenker på noe annet eller gjør noe annet, kan også gi nye ideer og vinklinger som er bra å ha med seg tilbake på jobb. Penger å tjene – Er det også økonomi i dette for arbeidsgiver? – Definitivt, men det er vanskelig å kvantifisere. Det er mange variabler som påvirker ytelsen, forteller hun og viser til at det er gjort mye forskning som viser hvor viktig det er å lade batteriene for å kunne prestere og bidra til andres prestasjoner. – Hvordan kan ledelsen legge bedre til rette? – Ledelsen må bli god på både støtte og utfordre, og å være klar på forventninger. Noen er gode på å støtte, mens andre er god på å utfordre. Min erfaring er at ansatte trenger begge deler. Man trenger ikke bare applaus, av og til må lederen si at dette ikke var godt nok og at man har mer å gå på for at man skal få ut sitt potensiale. – Er det lurt av og til å bruke pisk? – Et fælt ord, men jeg vil heller anbefale å stille krav og utfordre. Irene Grastveit holder jevnlig foredrag for ansatte i offshorebransjen. På høstens ODV-konferanse henvendte hun seg mer direkte til den enkelte. – Hvordan ligger det an for deg? – Hvordan er det med din evne til å koble av, koble om og fylle på for å lade batteriene, spurte hun tilhørerne. – Jeg treffer mange som opplever positivt stress i jobben eller flyt som det er mer populært kalt. Da har man det så kjekt at man bare sklir av gårde. I en slik situasjon opplever man mestring og mening. Hun forklarer at man i en slik situasjon får passe av det gode, både innholdsmessig og mengdemessig. Da er man på rett sted, jobber med interessante arbeidsoppgaver og er kompetent til å løse disse. Går man over flytgrensen og får for mye av det gode, både i mengde og utfordringsgrad, kan en lade ut eller bli sliten. – Balanse mellom de ulike arenaene vi beveger oss på er også viktig. Når det blir tid og rom både for jobb, privat og sosialt liv, opplever vi balanse. Spiser derimot jobbarenaen seg for mye inn på de to andre arenaene, kan vi kjenne at det sliter over tid. Grastveit viste til at mennesker har ulik kapasitet. Noen kan ha høyt tempo, jobbe intenst og lenge, mens andre har mer begrenset arbeidskapasitet. – Mitt fokus er her på folk som har mye av flyt og positivt stress, men som av og til har problemer med å begrense seg. Hvis det blir for lenge og for mye, da tømmes batteriene gradvis. Må kjenne signalene – når bikker det? Hun mener det er viktig at man blir kjent med sine signaler slik at en vet hvor ens egen grense mellom positivt stress/flyt og negativt stress går. – Når kan vi vite at det bikker, spør hun og svarer at kroppen kan gi fysiske signaler som for eksempel stiv nakke. Også hodet kan gi hint om at det begynner å bli nok. Hun forklarer at det kan skje ved at det blir vanskelig å koble av fra tanker om jobb. – Blir det riktig intenst, surrer tankene i et tempo og på en måte som gjør at en ikke kan slappe av og kople av. Litt ut i løypa her kan det gå utover søvn og konsentrasjon. Hun mener det derfor er viktig å finne ut hvor ens grense går og at man da må ta de rette grepene. Tre bidrag til batteriladning Har man mange møter på dagsagendaen er det desto viktigere å kunne kunsten med å koble om, mener Grastveit. – Man må for det første kunne koble av og gjøre noe helt annet. I tillegg må man kunne fylle på med energi. For det tredje må man kunne koble om. Stikkord her er å gjøre noe som gir energi når man kobler av og i tillegg må man være god på å koble om, det vil si å kunne svitsje fra det ene til det andre gjennom dagen. – Mange går fra møte til møte. Da er det viktig å kunne legge fra seg det som skjedde på forrige møte og klargjøre seg for neste møte. En metode er å lagre resultatene fra forrige møte i minnet og deretter visualisere seg personer og agenda for neste møte.

Boringen gikk i vasken
Boringen på Troll-feltet måtte avbrytes da ti personer med beredskapsfunksjoner måtte sendes hjem med omgangssyke. Ytterligere én person ble sendt hjem fra boreriggen Songa Trym med omgangssyke, skriver Teknisk Ukeblad. – Den rammer offshoreinstallasjoner akkurat som den gjør på land. Det spesielle i dette tilfellet, var at det spesielt rammet personell med beredskapsoppgaver, forklarer informasjonssjef Eskil Eriksen i Statoil. I dagene fra 13. til 23. desember spredde sykdommen seg på plattformen, og til slutt var altså elleve personer rammet. Med så kraftig mannefall i beredskapsstaben, måtte borearbeidet avbrytes. Riggen ble koblet fra og flyttet unna mens brønnen ble sikret med to barrierer. 2. juledag hadde Statoil fått tak i nye og friske folk som kunne gjenoppta boringen. Hendelsen på Songa Trym var så alvorlig at kun ubetydelige endringer kunne ført til en «akutt eller alvorlig fare- og ulykkessituasjon».

Kontrakter::..

Nytt fast-track-prosjekt til FMC
Brønnstrømmen fra Vigdis-feltet transporteres til Snorre A-plattformen for prosessering. Også Statoils tredje hurtigprosjekt i rekken, Vigdis N-Ø til 445 millioner kroner gikk til FMC. FMC vant også Statoils tredje fast-track-prosjekt. Subseasystemer til 445 millioner kroner skal plasseres på havbunnen på olje- og gassfeltet som ligger på 280 meters havdyp. Leveransen inkluderer fire undervanns-ventiltrær, en manifold struktur og tilhørende kontrollsystemer samt en umbilical. Utstyret som leveres til dette prosjektet vil være basert på en standard subsealøsning utviklet av FMC for Statoil. Levering neste år Leveransene er planlagt å starte i tredje kvartal 2011. – Dette er den tredje fast-track-kontrakten etter Pan Pandora og Katla vi har mottatt fra Statoil i 2010, sier Rasmus Sunde, administrerende direktør i FMC Kongsberg Subsea AS. FMCs erfaringer og suksess med standardiserte løsninger vil redusere tiden fra man gjør et funn til dette er i produksjon. Vi er svært fornøyd med å fortsette å bidra inn i denne viktige fast-track strategien

BOS skyter seismikk for Lotos
Kontrakt for innsamling av data fra lisens 503 i Nordsjøen. Bergen Oilfield Services har fått en kontrakt med Lotos for innsamlingb avb 1563 kvadratkilometer 3D-data i lisens 503 i sørlige Nordsjøen. – Vi gleder oss til å komme tilbake til Nordsjøen, og det er tegn som tyder på at det kan gå mot et aktivt seismikkår i dette området, sier markeds- og salgsdirektør Jan Søvik i BOS ifølge en pressemelding.

Kontrakter – INT::..

STX-kontrakt til Step Offshore
Aker Solutions’ datterselskap Step Offshore har fått en kontrakt for leveranse av utstyr til et nytt ultradypvanns boreskip som bygges av STX i Kina. Eieren av skipet er Noble Corporation. Leveransen vil bestå av systemer for miksing, lagring og kontroll av boreslam, melder Aker Solutions. Verdien på kontrakten er ikke oppgitt. Boreskipet vil bli bygget i Kina og deretter fraktet til Nederland, der installasjon og oppstart av topside-utstyr vil finne sted.

Økonominytt::..

Annenhver krone går til Stavanger
Halvparten av Statoils innkjøp i 2009 ble foretatt hos Rogalands-bedrifter. Blomsterbutikk-kjeden, Blomsterdekor er en av i alt 1240 bedrifter med fakturaadresse Rogaland som Statoil handlet av i fjor. Totalt kjøpte Statoil varer og tjenester for 102,2 milliarder kroner i 2009. Nesten halvparten av beløpet havnet i Rogaland; 48,2 milliarder kroner, skriver Aftenbladet.no. Stor variasjon Statoil begrunner den høye Rogalandsandelen med det unike kompetansemiljøet. – Hele næringskjeden er bygget opp omkring oljeindustriens behov. I Rogaland finnes alt fra Petter Smart-bedriftene på Jæren til de store internasjonale oljeserviceleverandørene, sier Anders Opedahl, Statoils leder for anskaffelser. 233 leverandører Ifølge revisjonsfirma Ernst ;& Young ligger 233 av 630 oljeservicebedrifter i Rogaland. – Alle de store globale aktørene, som Halliburton, Baker Hughes og Schlumberger, har valgt Rogaland som base. Og det handler ikke om at de har et spesielt forhold til Stavanger. Det handler om at det er her kompetansen og beslutningstagerne sitter. Det har vært veldig viktig for regionen at Statoil sitt hovedkontor ligger her. Det har formet identiteten til regionen sier, Tore Medhus, konserndirektør for bedriftsmarkedet i Sparebank 1 SR-Bank.

Costner saksøkes av Baldwin
Kjendiskrangel om renseteknologi. Skuespiller Stephen Baldwin mener Kevin Costner skylder ham 3,4 millioner dollar etter at Costner solgte renseteknologi til BP i forbindelse med ulykken i Mexicogulfen. Onsdag før jul anla han søksmål mot skuespillerkollegaen, skriver Aftenposten med henvisning til nyhetsbyrået Reuters. Se også OffshoreTVs intervju med Kevin Costner under årets ONS. Baldwin og hans venn, Spyridon Contogouris, eide henholdsvis 10 og 28 prosent av aksjene i Ocean Therapies Solutions (OTS), hvor Costner også var aksjonær. Selskapet satt på teknologi og utstyr for å skille vann og olje, noe som ble veldig aktuelt i forbindelse med eksplosjonen ombord på en BP-leaset rigg på Macondo-feltet i Mexicogulfen 20. april i år. – Lurt til å selge for billig 11. juni solgte Baldwin og Contogouris sine aksjeposter til Costner for omtrent to millioner dollar, siden BP tilsynelatende ikke virket interessert i teknologien og produktene OTS kunne selge, skriver Reuters. Men det mener saksøkerne bare var lureri. Dagen etter at de to solgte aksjene sine, kjøpte BP vannrenseutstyr av Costner for over 52 millioner dollar. Baldwin og Contogouris hevder at Costners folk i det stille ble enige om å selge teknologien til BP, og at de deretter lurte Baldwin og Contogouris til å selge sine aksjer alt for billig. Contogouris krever 10,64 millioner dollar, mens Baldwins krav er på 3,8 millioner dollar, ifølge Reuters.

Politikk::..

Historien til Mikhail Khodorkovskij
Den russiske tidligere milliardæren Mikhail Khodorkovskij er igjen funnet skyldig i økonomisk kriminalitet i Russland. *Khodorkovskij er født i 1963. Han studerte kjemi ved det høyt ansette Mendelejev-instituttet i Moskva. *Han ble en av Russlands rikeste ved å kjøpe opp statseiendom billig etter Sovjetunionens oppløsning i 1991. *Oljeimperiet som han kontrollerte gjennom selskapet Yukos og den private banken MENATEP, produserte på det meste mer olje enn OPEC-landet Qatar. *Yukos ble Russlands største oljeprodusent og landets største private selskap. Markedsverdien ble anslått til 40 milliarder dollar, rundt 240 milliarder kroner etter dagens kurs. *Khodorkovskij ble arrestert av russiske spesialstyrker da privatflyet hans mellomlandet i Novosibirsk 25. oktober 2003. *Skattemyndighetene fremmet store krav mot Yukos, som ikke kunne betale fordi verdien av selskapet var sunket kraftig etter arrestasjonen. Selskapets faste eiendom ble solgt på statskontrollerte auksjoner. *16. mai 2005 ble Khodorkovskij og medtiltalte Platon Lebedev dømt til ni års fengsel, senere redusert til åtte år. Rettssaken som nå er avsluttet, begynte 31. mars 2009.

Ungdom/Arbeidsmarked::..

Aibel trenger 300 nye ansatte
Flere selskaper har i disse dager utlyst flere hundre nye stillinger, men ingen ser ut til å være nevneverdig bekymret for rekrutteringen. Det er heller ikke Aibel. Tekst: Elisabeth H. Kolstad Aker Solutions har idag utlyst 200-300 stillinger, FMC 200-300, COSL 400 og Aibel cirka 300 stillinger. Både Aker Solutions og Aibel har et mål om å ansette flere ingeniører de neste årene. – Det kommer til å bli vanskeligere å rekruttere, medgir kommunikasjonsdirektør Bjørg Sandal i Aibel. Men hun vil på ingen måte krisemaksimere. -Vi ser optimistisk på dette, sier hun. Så langt har rekrutteringen gått bra, over 400 er rekruttert hittil i år. Rekrutteringen til selskapets nye Harstad-kontor har for eksempel. resultert i godt kvalifiserte søkere, ifølge Aibel. Les mer: Ny Statoil-kontrakt gir ikke flere jobber Internasjonale krefter – Hvilke tiltak vil dere sette igang for å få tak i ingeniører hvis det blir mangel på det norske markedet? – Vi jobber på mange ulike arenaer, både i Norge og internasjonalt, sier Sandal, som legger til at noe av fordelen ved å være et internasjonalt selskap nettopp er en fleksibel utnyttelse av den samlede arbeidskraften. Aibel satser internasjonalt, og har ansatt cirka 100 nye medarbeidere i utlandet i 2010. Selskapet fortsetter rekrutteringen ute, og søker etter nye ansatte også her. – Noe av det mest spennende med å være en internasjonal bedrift er jo at vi kan benytte ansatte til ulike prosjekt uavhengig av hvor de fysisk holder til, nevner Sandal, og sier at de benytter ingeniører fra Singapore til oppdrag på norsk sokkel og omvendt.. Lik kompetanse Mens Aker Solutions velger å ha ulik ingeniørkompetanse i Europa og Asia som utfyller hverandre, og FMC har overført EPC-arbeid til ingeniører i Houston, har Aibel valgt å ha relativt lik kompetanse både i Norge og internasjonalt. I tillegg til ingeniørkompetansen trenger også selskapene medarbeidere på installasjonene på norsk sokkel, der behovet for kompetanse er litt annerledes. Her trengs alle fagkategoriene, for eksempel både elektrikere, instrumentpersonell og rørleggere. Kontinuerlig oppbyggingsfase – Aibel har et mål om å øke staben betydelig de neste årene, er i en kontinuerlig oppbyggingsfase. Vi har i år ansatt over 400 nye medarbeidere. Tallet for 2011 er enda høyere, sier Sandal. I tillegg til Harstad-kontoret manner Aibel opp alle kontorene. Selskapet søker først og fremst etter ingeniører. – Men vi trenger også andre fagkategorier, som for eksempel erfarne ledere, innkjøpere og prosjektmedarbeidere, legger hun til.

Kommentarer::..

Ramm kommenterer

Godt nytt år!
For første gang siden 2004 skal Stortinget få diskutere de store linjer i oljepolitikken. Det gjør 2011 til et nytt år, kanskje til og med godt.
Les hele kommentaren her.

Lerøen kommenterer

På jakt etter mer
Sokkelåret 2010 fremstår ikke som grensesprengende med hensyn til nye funn, men vi husholderer godt med de ressursene vi har.
Les hele kommentaren her.